Det Norske Akademis Ordbok

oberstinne

oberstinne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; oberstinnen, oberstinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oberstinnen
ubestemt form flertall
oberstinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[obərsti`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av oberst med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 obersts hustru
SITATER
  • den pensjonerte oberst og dennes kone, oberstinnen
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 101 1994)
  • fru Vilhelmine Regina Beck. Oberstinnen
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)