Det Norske Akademis Ordbok

brigader

brigader 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brigaderen, brigaderer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brigaderen
ubestemt form flertall
brigaderer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brigade:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk brigadier; samme ord som brigadier; avledet av brigade; se brigade
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, etter 1997
 militær grad som rangerer over oberst og under generalmajor
; brigadegeneral
2 
offiser i Frelsesarmeen med grad mellom oberst og major