nødling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nødlingen, nødlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nødlingen
ubestemt form flertall
nødlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nø:`dliŋ]
BETYDNING OG BRUK
liten stabel av steiner som merker en sti, grense e.l.
; liten varde
SITATER
-
på reinjakten så jeg her og der svarte steinstabler som for det meste lå veltet, og skjønte det måtte være nødlinger fra gammel tid
-
[veien er] godt merket med varder og nødlinger(Den Norske Turistforenings årbok 1964/104)