Det Norske Akademis Ordbok

nådegave

nådegave 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
teologi
 gave tenkt gitt fra Gud til en troende av nåde (dvs. uten at den troende selv har gjort seg fortjent til det)
SITATER
  • det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme
     (1 Kor 12,4)
  • Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre
     (Rom 6,23)
  • forsøm ikke den nådegaven du har
     (1 Tim 4,14)
  • Allah kan takkes og prises for sine nådegaver til oss
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • skal vi tro Paulus … er tungetale englenes hemmelige språk, en nådegave gitt av Gud til de utvalgte
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 298 2017)
1.1 
overført
 åndsgave
; talent
EKSEMPEL
  • ha frekkhetens, tålmodighetens nådegave
     | være (til overmål) frekk, tålmodig
SITATER
  • Don Quijotes naadegave til at ta møllevinger for kjæmpers arme
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 13 1923)
  • intuisjon er … ingen nådegave som kun noen få av oss har fått
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • Clausen eide taushetens nådegave. Taushet kan ikke undervurderes
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • [hun] hadde fått en sjelden gave, en nådegave, et oversanselig talent, en metafysisk kanal
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
gave som man mottar av noens nåde, velvillighet
 | jf. nådebrød
EKSEMPEL
  • jeg vil ikke ha pengene som en nådegave