Det Norske Akademis Ordbok

nykommer

nykommer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nykommeren, nykommere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nykommeren
ubestemt form flertall
nykommere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ny`kåmər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd ny-; annet ledd avledet av komme med suffikset -er; jf. engelsk newcomer
BETYDNING OG BRUK
person som nettopp er ankommet, som er ny i en gruppe, krets
; nykomling
SITATER
  • om en stund kom en lægbroder med øl og brød til nykommeren
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 296 1925)
  • [i] Vancouver har det i vinter været megen nød blandt norske nykommere
     (Morgenbladet 1928/125/6/2)
  • fire mann, to originalmedlemmer, to nykommere; avslørte seg på grunge i tøyet; kortbukser
     (Morten Jørgensen Kongen av København 295 1997)
  • jf.
     
    nykommere i norsk natur
     (A-magasinet 2009/14/35/1)
  • vogna stanset utenfor en stor leiegård, og straks samlet det seg en skokk med unger og kjerringer som var nysgjerrige på nykommerne
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • overført
     
    den kristne troen har vært her i Rygge lenge, mens ateismen er en nykommer på disse kanter
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)