nybære
nybære
substantiv
BØYNINGen;
nybæren,
nybærer 
genus
maskulinum (femininum)
bestemt form entall
nybæren
ubestemt form flertall
nybærer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd
ny-; annet
ledd til
bære
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ku som nylig har kalvet
