publikk
adjektiv
UTTALE[publi´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk publique, av latin publicus 'offentlig'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, nå sjelden
offentlig
; alminnelig kjent
SITATER
-
her [er] ikke saameget publikt nyt
-
[hans] daarskap skulde aldrig bli publik
-
fra 1926 har jeg gitt mine «litterære» interesser et mere publikt preg(Aftenposten 1931/436/4/5)
-
i dag ville man nok kalt en slik herre [en lokalkjent bonde som viste turister veien] for sjef for publikke relasjoner eller noe lignende(VG 05.03.1964/13)
2
foreldet
som er åpen for, utsatt for publikum
; ubeskyttet mot et nysgjerrig publikum
SITAT
-
[verandaen er] forfardelig publik