norrønt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no`r:ønt]
ETYMOLOGI
substantivering (i nøytrum) av norrøn
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, filologi
språket i Norge og på Island i vikingtid (fra ca. år 800)
og en stor del av middelalderen (til ca. 1350 for Norges del og til
ca. 1550 for Islands del)
; (fellesbetegnelse for) gammelnorsk og gammelislandsk, sett under ett
; norrønt språk
EKSEMPEL
-
substantivene i norrønt hadde fire kasus
SITATER
-
fem av ordene er apokryfe både i norsk og norrønt
-
i norrønt er ordet sýr brukt om «purke, sugge»
-
da nasjonalromantikken vokste frem på 1800-tallet, begynte folk å interessere seg for de gamle sagaene, som nå ble oversatt fra norrønt(sprakradet.no 2011)
-
en forkjærlighet for de såkalte «døde» språk, som latin, gresk, hebraisk, norrønt(Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 289 2014)