Det Norske Akademis Ordbok

gammelnorsk

Likt stavede oppslagsord
gammelnorsk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; gammelnorsken
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gammelnorsken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gammel
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, filologi
 norrønt språk i Norge i vikingtid og middelalder (fra ca. 800–1350)
; vestnordisk avgrenset til Norge og nordmenn
 | til forskjell fra gammelislandsk
EKSEMPLER
  • gammelnorsken døde ut på slutten av 1300-tallet
  • i sen gammelnorsk strømmet det inn lånord fra middelnedertysk
SITAT
  • gammelnorsk … eide greie, rotekte norske ord for åndelige begrep som vi nu må omskrive
     (Wilhelm Munthe Boknåm 5 1943)
2 
språkvitenskap, filologi, nå sjelden
 norrønt
SITATER
  • i det 13de hundreår når gammelnorsken sin høieste utvikling som litteraturmål. Særlig er det datterspråket på Island som får en rik og allsidig utvikling
     (Didrik Arup Seip Norsk språkhistorie til omkring 1370 124 1931)
  • av en gammel lærd lagmann, Jon Simonssøn, hadde han [dvs. Peder Claussøn Friis] lært å bli fortrolig med gammelnorsken. Han skrev om Island og Grønland på grunnlag av sagalitteraturen og muntlige tradisjoner
     (Harald Beyer Norsk litteraturhistorie (1952) 97)
  • kjennskapet til gammelnorsken var … meget lite utbredt; enkelte kunne likevel så pass at de oversatte islandske sagaer i en stil som søkte å bevare noe av sagatonen
     (Sverre Steen Det gamle samfunn 294 1957)
  • det litterære sprog som nordmenn kaller «gammelnorsk», ville det … være langt mer sakssvarende å kalle «gammelislandsk»
     (Kjell Arild Pollestad Min Islandsferd 21 1986)
  • norrønt (gammelnorsk) har fire kasus
     (Vibeke Roggen Jo visst kan du gresk og latin! 23 2012)