Det Norske Akademis Ordbok

normsetter

normsetter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av sette med suffikset -er; jf. trendsetter
BETYDNING OG BRUK
person, institusjon e.l. som (i kraft av sin posisjon og innflytelse) er med og bestemmer hva som er norm (i et samfunn, et miljø)
SITATER
  • kirkens autoritet svikter som etisk normsetter
     (Arbeiderbladet 19.12.1963/8)
  • skolen som oppdrager og normsetter
     (Arbeiderbladet 15.09.1984/39)
  • jeg [vil] legge inn et ord for å synliggjøre kvinnen som kulturell normsetter
     (Heimen 1991/146 Sølvi Sogner)
  • de offentlige barnehagene er normsettere for lønnsnivået i de private
     (Arbeiderbladet 09.08.1996/2)
  • den intellektuelle bør handle som fortolker mellom ulike kulturelle forestillinger og verdier, ikke først og fremst virke som normsetter
     (Materialisten 2002/nr. 4/75)