Det Norske Akademis Ordbok

norm

norm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; normen, normer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
normen
ubestemt form flertall
normer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nårm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin norma 'vinkel, regel'; jf. fransk norme, tysk Norm
BETYDNING OG BRUK
1 
(sosial, etisk) regel, rettesnor, konvensjon
 | jf. standard
SITATER
  • søg da ei frihed i den ydre norm
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 167)
  • normer for et plastisk kunstnerværk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 514)
  • sprogets og udtalens norm skulde hentes fra Danmark
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 266)
  • med samme norm De alting måler
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 122)
  • variasjoner i de grunnleggende normer for mellommenneskelig atferd som blir innprentet i familiene
     (Vilhelm Aubert Sosiologi 34 1964)
  • alle angrep på vedtatte normer var slått ned for lange tider
     (Hans Heiberg «… født til kunstner» 65 1967)
  • jeg tillater meg å opphøye min leserreaksjon til almen norm
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 130 1993)
  • i lovgivningen blir normene ofte bare forutsatt, de kommer ikke til direkte uttrykk
     (Johs. Andenæs Alminnelig strafferett (1997) 1)
  • det at noen følger samfunnets normer til punkt og prikke betyr ikke at du trenger å gjøre det samme
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • tilpasse seg de formelle og uformelle normene i en gruppe eller et samfunn
     (Malin Dahle et al. FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet (2025) 186)
1.1 
det vanlige, gjennomsnittlige
SITAT
  • hans utmeldelse var noe annerledes begrunnet enn hva som var normen blant de resignerte kadrene
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
2 
typografi
 forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark, til veiledning for bokbinderen