Det Norske Akademis Ordbok

normere

normere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnormerte, normert, normering
preteritum
normerte
perfektum partisipp
normert
verbalsubstantiv
normering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nårme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norm; jf. tysk normieren
BETYDNING OG BRUK
1 
fastsette norm, standard for
; fastsette etter, ved hjelp av en norm, standard
EKSEMPEL
  • normering av skriftspråket
SITATER
  • [skuespillerne fikk] gjennemsnitlig [bare] ¾ av sin normerte gage
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 47 1927)
  • jobber til normerte lønninger
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • [Undset] var heller ingen [rettskrivings]pedant …, men overlot normeringen til forlaget
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 10 1997)
  • det har vært Akademiets oppgave i femti år å normere ordene
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • Giellagáldu er et felles organ for sametingene i Finland, Norge og Sverige og har i dag ansvaret for terminologiutvikling og normering av de samiske språkene
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 407 2023)
UTTRYKK
normert prøve
skolevesen
 standardisert, nasjonal prøve (som brukes til å vurdere og sammenligne elevers kunnskaper)
  • kampen mot de normerte prøver og det nye karaktersystemet
     (VG 10.02.1971/25)
  • det [hender] at dårlige elever får beskjed fra skolens ledelse [om] at de ikke får delta i de normerte prøvene
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • elevene [i Oslo] har de beste resultatene i normerte prøver i landet
     (Budstikka 22.06.2015/2)
2 
gjelde som (språklig) norm
SITAT
  • i Danmark har sjællandsk været normerende så langt tilbake vi kjenner danske litterære dokumenter
     (Morgenbladet 1931/417/3/4)