Det Norske Akademis Ordbok

normanner

normanner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; normanneren, normannere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
normanneren
ubestemt form flertall
normannere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[norma´n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk normand, fra germansk; samme ord som nordmann
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 skandinavisk, især norsk eller dansk, viking i Vest-Europa og særlig i Nord-Frankrike, eller etterkommer av slike vikinger (og lokale frankere) tidlig i forrige årtusen
SITATER
  • minde om normannens vælde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 190)
  • normannerne som angrep England [i 1066], var franske
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 32 2024)
2 
person fra Normandie
SITAT
3 
(hesten) anglonormanner