nordmarking
substantiv
BØYNINGen; nordmarkingen, nordmarkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nordmarkingen
ubestemt form flertall
nordmarkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:`rmarkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Nordmarka med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller kommer fra Nordmarka ved Oslo
SITAT
-
enkle tider var det, da seige nordmarkinger og nordmarkskjerringer ikke hadde råd til å være kvialle| jf. kvial