finnmarking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finnmarkingen, finnmarkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finnmarkingen
ubestemt form flertall
finnmarkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`nmarkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Finnmark med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Finnmark
SITATER
-
jeg får en fabelchance å være sammen med finnmarkinger i to måneder dag og natt, nå sa jeg er ifærd med en diger roman om dem
-
folk hadde forestillinger nok om oss finnmarkinger, om ikke også jeg, gamle kona, skulle gi meg til å favne min mann midt under julegudstjenesten(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)