Det Norske Akademis Ordbok

nominalist

nominalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nominalisten, nominalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nominalisten
ubestemt form flertall
nominalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nominali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Nominalist og fransk nominaliste; jf. nominal og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 tilhenger av nominalismen
SITATER
  • den bekjente strid mellem «realister» og «nominalister» som er gående gjennem feudaltiden og ender som nominalismens gjennembrudd
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 215–216 1938)
  • [de] som hevdet … at det eneste virkelig eksisterende var enkelttingene, ble kalt nominalister
     (Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 86 1970)
  • Ockham og nominalistene hevdet at menneskets erkjennelse måtte skje gjennom enkelttingene, og at allmennbegrepene bare fantes i menneskets bevissthet
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 261 2012)