Det Norske Akademis Ordbok

nokk

nokk 
substantiv
BØYNINGen; nokken, nokker
UTTALE[nåk:]Uttale-veiledning
VARIANTnokke
ETYMOLOGI
fra nedertysk, nederlandsk nok; jf. islandsk hnokki
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 liten jernkrok (særlig på rokkesnelle)
sjøfart
 ytterste ende av et rundholt, utenfor beslaget for den tilhørende rigg
 | jf. bomnokk, rånokk
2.1 
ytterste avslutning av gjenstand (i sin alminnelighet)
EKSEMPEL
  • nokken på daviten
2.2 
en(hver) halvpart av en
EKSEMPLER
  • en signalrå med 3 liner på hver nokk
  • styrbords, babords nokk
bueskyting
 hakk bakerst på pil hvor strengen trykkes inn
3.1 
spalte i bue, hvor buestrengen festes