rundholt
substantiv
BØYNINGen; rundholten, rundholter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rundholten
ubestemt form flertall
rundholter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´n:-], [ru`n:-]
ETYMOLOGI
annet ledd holt
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
rund trestang (især mast, bom, rå) som utgjør en del av
et seilfartøys reisning, rigg
EKSEMPEL
-
hule rundholter| brukt særlig på lystfartøy for å spare vekt