Det Norske Akademis Ordbok

rundholt

rundholt 
substantiv
BØYNINGen; rundholten, rundholter
UTTALE[ru´n:-], [ru`n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd holt
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 rund trestang (især mast, bom, rå) som utgjør en del av et seilfartøys reisning, rigg
EKSEMPEL
  • hule rundholter
     | brukt særlig på lystfartøy for å spare vekt
SITATER
  • riggen saa noget medtat ut; vragstumper og rundholdter … laa og drev overalt
     (Jonas Lie Gaa paa! 342 1882)
  • men rundholterne var gode
     (Christian Sparre «Alabama» 40 1911)