nektelse
substantiv
UTTALE[ne`kt(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å nekte(s), avslå(s)
SITATER
-
for den rige consul Pharo i Grimstad havde [jeg] ved en auction over et skib, hvori han var medeier, og om hvilken auctions firmament eller nægtelse der var en meget difficil tvist, afgivet et eneste møde og … bevirket et resultat, hvorved Pharo tjente mange penge(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 364)
-
ligefrem nægtelse af kredit for flere navne
-
en grovt urimelig nektelse av å gi en doktorgrad for en åpenbart vesentlig nyskapning innen nevrokirurgien(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
1.1
sjømilitærvesen, muntlig
straff som går ut på at man blir nektet landlov
EKSEMPEL
-
få en ukes nektelse
2
det å benekte
SITAT
-
vil de ha noe grensesprengende? Nei! Han slamret tangentene ned med flate hender sammen med hver nektelse(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
3
særlig grammatikk
nektende utsagn
; utsagn som uttrykker et negativt forhold
; utsagn som inneholder ikke eller lignende ord
SITAT
-
det man ikke kan … beskrive direkte, må man beskrive indirekte, gjennom nektelser