Det Norske Akademis Ordbok

fornekte

fornekte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfornektet, fornektet, fornektelse
preteritum
fornektet
perfektum partisipp
fornektet
verbalsubstantiv
fornektelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårne´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av nekte; se også fornektelse
BETYDNING OG BRUK
1 
nekte å kjenne eller ha noen forbindelse med
; ta avstand fra
; ikke ville vedkjenne seg
EKSEMPLER
  • fornekte sin tro
  • fornekte Gud
  • fornekte sin natur
  • fornekte sin fortid
SITATER
  • i natt, før hanen galer, skal du [Peter] fornekte meg tre ganger
     (Matt 26,34)
  • ak, hvor usle disse magter [ordene] til at fegte for den sandhed I fornegte!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 305)
  • [De har] fornægtet hustruens pligter
     (Henrik Ibsen Gengangere 57 1881)
  • denne barbar, hvem det under grækersminken ikke lykkes at fornægte sin herkomst
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 309 1873)
     | skjule
  • han vil jo ikke slippe Dem, fordi han engang har fornegtet Dem
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 232)
  • å fornekte gud er også en trossak
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 70 1985)
  • jeg kan ikke fornekte mitt jødiske opphav
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • de fornektet ikke livets goder
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
2 
refleksivt
 
fornekte seg
2.1 
undertrykke sine naturlige lyster og tvinge seg (særlig til arbeid)
; forsake
SITAT
  • han havde arbejdet og fornegtet sig paa skolen for at naa denne dag!
     (Jonas Lie Rutland 220 1880)
2.2 
med nektelse
 komme tydelig til uttrykk på en typisk, gjenkjennelig måte
SITATER
  • der findes noget i syditalienerens stemme, som vanskelig fornegter sig
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 114 1914)
  • en udmerket dirigent, hvis sikre musikalske smak aldri fornekter sig
     (Nationen 1932/147/3/3)
  • uekte dannelse fornekter seg aldri
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 238 1946)
  • fredagstrafikken fornektet seg ikke. Cato Isaksen trommet fingrene småirritert mot rattet
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)