neksus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; neksusen, neksuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
neksusen
ubestemt form flertall
neksuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ne´ksus]
ETYMOLOGI
fra latin nexus 'forbindelse', substantivert perfektum
partisipp av nectere 'flette,
knytte, forbinde'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
SITAT
-
sammenheng – en neksus i alt