Det Norske Akademis Ordbok

deklassere

deklassere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeklasserte, deklassert, deklassering
preteritum
deklasserte
perfektum partisipp
deklassert
verbalsubstantiv
deklassering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deklase:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déclasser, av de- og classer, avledet av classe 'klasse'
BETYDNING OG BRUK
sette ned i en lavere samfunnsklasse eller stand
 | jf. degradere
SITATER
  • offentlige lønnssystemer som økonomisk deklasserer befolkningsgrupper som tidligere har vært [middelklassens] selvsagte medlemmer
     (Karin Sveen Klassereise 86 2000)
  • hun ble deklassert og måtte starte forfra
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)