Det Norske Akademis Ordbok

nedkjøring

nedkjøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nedkjøringen, nedkjøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nedkjøringen
ubestemt form flertall
nedkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til nedkjøre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kjøre (noe(n)) ned
; overkjørsel
SITAT
  • [han] sto tiltalt i Romsdal Herredsrett for fyllekjøring, råkjøring, nedkjøring av en lensmannsbetjent
     (Sunnmørsposten 1969/192/7/2)
2 
det å kjøre maskineri, produksjon e.l. ned
3 
vei, passasje e.l. hvor man kan kjøre ned til noe
; nedkjørsel
SITAT
  • i venstre portrom skal lages en ny nedkjøring til kjeller
     (Nationen 1970/119/11/1)
4 
overført
 slitasje
; det å være nedkjørt
SITAT
  • disse svarte sårene som kom etter mange års nedkjøring av kroppen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)