Det Norske Akademis Ordbok

nedkjøre

nedkjøre 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd kjøre; se også nedkjøring
BETYDNING OG BRUK
kjøre ned
; overkjøre
SITATER
  • den kvinnelige sjåføren … fortsatte videre da hun så at den nedkjørte rørte på seg
     (Glåmdalen 1969/207/3/5)
  • så ble han nedkjørt av en buss
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
nedslitt
; ramponert
SITAT
  • [«Bergensfjord»] var blitt hårdt nedkjørt under krigen
     (Morgenbladet 1956/111/4/1)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
nedkjørt
 overført, om person
 utkjørt
; medtatt
SITATER
  • de to var temmelig «nedkjørt» etter oppholdet i hovedstaden
     (Arbeider-Avisa 1969/21/2/2)
  • Bratteli følte seg helsemessig nedkjørt
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)