navnlig
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`vnli]
ETYMOLOGI
av norrønt nafnliga, fra middelnedertysk namelīke,
namelīken; muligens etter latin nominatim 'ved navn; uttrykkelig'; beslektet med nemlig; jf. dansk navnlig
BETYDNING OG BRUK
litterært
især
; særlig
SITATER
-
hr. Johannes var en vantro, bundet navnlig av de franske encyklopædisters vranglære
-
jeg skal få Dem åbnet og lagt for dagen. Hvad jeg navnlig vil søge, er sædet for drømmene
-
dennegang hylder vi Dem navnlig som den klartskuende, utrættelige, uegennyttige, ja selvopofrende medborger
-
[anklagede har] begått diverse innbrudd, navnlig i Villaveien