Det Norske Akademis Ordbok

navle

Likt stavede oppslagsord
navle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; navlen, navler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
navlen
ubestemt form flertall
navler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt nafli, beslektet med nav
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 arr etter navlesnoren
EKSEMPEL
  • være avkledd til navlen
     | til beltestedet
SITATER
  • en havfrue, skabt som en fisk fra navlen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • nu har jeg svoret stop, svoret ved jomfru Marias navle
  • utringning til nedenfor navlen
     (Line Baugstø Brist 153 1994)
  • magen hans var stor og håret gikk i lodne mønstre rundt bryst og navle
     (Harald Rosenløw Eeg Karmakongen 184 2000)
  • den blå skjorta var sklidd opp, over navlen
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer 228 2003)
1.1 
overført, i uttrykk for å være selvopptatt
EKSEMPEL
SITAT
  • å løfte blikket opp fra egen navle, kan være en nyttig øvelse
     (Apollon 2003/nr. 3/2/2)
overført
 midtpunkt
; sentrum
SITAT
  • ved bordet førte Elsa Klausen an i passiaren – hun kom liksom bent fra byens navle hun, med siste nytt, siste rykte og siste spøk
     (Nini Roll Anker Enken 116 1932)
UTTRYKK
verdens navle
viktig, sentralt sted
  • verdens navle
     (Esek 38,12)
  • han må ha vært inderlig klar over at han ikke var kommet til verdens navle. På den annen side var Fredrikstad trivelig nok
     (Ivo de Figueiredo Mysteriet Ingeborg Køber 19 2011)
  • Göteborg er kanskje ikke verdens navle det heller
     (Eivind Buene Allsang 165 2012)
2.1 
om eldre forhold
 ende(n) på den stokken en bokrull var rullet om
SITAT
  • han løste den gyldne snor om kapselen, hvori bokrullen laa, og han rullet papiret ut av navlen, som var av elfenben
     (Hans E. Kinck Guldalder 160 1920)
botanikk
 sted på frø hvor stilken har sittet