Det Norske Akademis Ordbok

navlebeskuer

navlebeskuer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av navle og beskuer, etter tysk Nabelbeschauer; betegnelsen først brukt om medlemmer av en munkesekt i Makedonia på 1300-tallet, som hadde blikket rettet mot navleregionen under bønn, gudsfordypelse
BETYDNING OG BRUK
person som bedriver navlebeskuelse
; selvsentrert, selvopptatt person