Det Norske Akademis Ordbok

navigator

navigator 
substantiv
BØYNINGen; navigatoren, navigatorer
UTTALE[naviga:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin navigator, grunnbetydning 'sjømann', avledet av navigare; se navigere; jf. suffikset -tor; i denne betydningen med henspilling på Henrik Sjøfareren, portugisisk prins (1394–1460), etter portugisisk (Dom) Henrique o Navegador; jf. også navigatør
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 sjøfarer
SITATER
  • «vor kjære Ole,» – smilte han hovedrystende, – «en Videnskabens Henrik Navigator …»
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 388)
     | tilnavn
  • denne beskrivelse var derfor sikkerlig kjent av den beleste og erfarne navigator og kartograf, Barentsz
     (Fridtjof Nansen Nansens røst II 568)
  • med rette bærer Cook navnet av aarhundredets største navigator
     (Roald Amundsen Sydpolen I 36 1912)
2 
 digitalt instrument som ved hjelp av satellittkontakt m.m. hjelper brukeren med å finne frem
SITAT
  • med en GPS-app kan iPhone brukes som navigator i bilen
     (Fædrelandsvennen 08.08.2013/del 2/7)