Det Norske Akademis Ordbok

navigatør

navigatør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; navigatøren, navigatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
navigatøren
ubestemt form flertall
navigatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[navigatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk navigateur, av latin navigator; jf. navigere og suffikset -ør; jf. også navigator
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, flyvning
 person som navigerer
; person som sitter inne med de kunnskapene og den øvelsen loven krever for navigeringstillatelse
SITATER
  • et mannskap på 5 er vanlig på større fly (kaptein, co-pilot, navigatør, radiooffiser og flytekniker)
     (Arkiv for luftrett 1967/5/337)
  • som sjømann og navigatør … har jeg meget med havet og med stjernehimmelen å gjøre
     (Jens Bjørneboe Haiene 97 1974)
  • en fullbefaren navigatør, med erfaring fra flere romferder
     (Rolf Egil Moe Ragnarok 107 1982)
  • overført
     
    gjennom ulike arbeidsmetoder må elevene bli bevisste navigatører i en visuell kultur
     (Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 25 2013)