Det Norske Akademis Ordbok

naturalier

naturalier 
substantiv
BØYNINGnaturaliene
UTTALE[natura:´liər]Uttale-veiledning
VARIANTnaturalia
ETYMOLOGI
etter latin naturalia, substantivert nøytrum flertall av naturalis (adjektiv) 'naturlig, medfødt, som hører til naturen', avledet av natura; se natur; jf. natural
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 medfødte, naturlige egenskaper eller anlegg
; naturbegavelse
2 
varer, ofte matvarer, brukt som betalingsmiddel eller gave, ofte i motsetning til penger
 | jf. naturalhusholdning
SITATER
  • man var under inflasjonens nødstilstand mer og mer gått over til å innkreve skatten i naturalier, særlig korn, men også i råstoffer og manufakturer
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 64 1958)
  • ifølge en beretning fra 1835 var prestelønnen i Levanger på 800–1600 daler. I tillegg fikk prestene betaling fra hver gård i form av korn og andre naturalier
     (Trønder-Avisa 16.05.2011/del 2/17)
  • de hadde kommentert skjørtelengden hennes og tilbudt henne forfremmelser mot naturalia
     (Lotta Elstad Et eget rom 73 2014)
     | jf. in natura
3 
om eldre forhold
 natursjeldenheter (utstoppede dyr, naturgjenstander man har funnet o.l.)
 | jf. naturaliekabinett
SITAT
  • [biskop Johan Ernst Gunnerus og naturforskeren Carl von Linné] brevvekslet, og Gunnerus sendte Linné en rekke naturalier
     (Morgenbladet 16.07.2010/37)