nødt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nøt:]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av nøde
BETYDNING OG BRUK
tvunget (av ytre omstendigheter)
UTTRYKK
være/bli nødt til
| dialektalt være nødt for
være, komme i en situasjon hvor man ikke har andre muligheter
enn å gjøre noe bestemt
-
det blir De s’gu’ nok nødt til
-
er du like vel nødt til at aapne munden, saa blir det det samme idag som igaar(Johan Bojer Samlede verker IV 80)
-
selv barnelyse sjeler kan bli pisket, pokka nødt, til å trosse hat og hån
-
du er nødt for det
-
jeg blir nødt til å minne deg om de tre absolutter, som var betingelsen for at vi kunne sette oss fast her oppe
-
slik jeg analyserer situasjonen er jeg nødt til å trekke meg ut
-
han ble til sist nødt til å fratre stillingen etter nesten 25 års ansettelse(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 147 2007)
være nødt om
se seg nødt til
ikke se noen annen mulighet enn å gjøre noe bestemt
-
diskusjonen pågår så lenge at Nina ser seg nødt til å bryte inn(Erlend Loe Vareopptelling LBK 2013)
-
han så seg nødt til å avlyse arrangementer(Tore Rem Olav V. Ensom majestet 475 2022)
nødt og tvunget/tvungen
tvunget
; nødt
-
selv har jeg jo nødt og tvunget søkt litt arbeidsro i de årle morgentimer
-
for Judas hadde vært nødt og tvungen til å svike sin herre og mester, det var jo bestemt fra evighet av(Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 66)
nødt eller sannhet
(selskaps)lek hvor deltagerne etter tur må velge mellom
å utføre noe de blir bedt om (nødt) eller svare sannferdig på et spørsmål
de blir stilt (sannhet)
-
– Nødt eller sannhet? sier jeg. – Nødt! – Ok…du må…spurte rundt myra på to minutter(Kristine Rui Slettebakken Sommer med Jo 105 2021)