møring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; møringen, møringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
møringen
ubestemt form flertall
møringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mø:`riŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Møre med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
person som bor på eller er fra Møre
| jf. sunnmøring og nordmøring
SITAT
-
møringenes innbitte kamp for å beholde pizzafabrikken på Stranda på Sunnmøre(Dagbladet 1988/81/6/3)