nordmøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nordmøringen, nordmøringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nordmøringen
ubestemt form flertall
nordmøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:`rmøriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Nordmøre med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra Nordmøre