Det Norske Akademis Ordbok

månsing

månsing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; månsingen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
månsingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`nsiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk månsing, verbalsubstantiv til månsa, av uviss opprinnelse; se monse og suffikset -ing; språket ble opprinnelig brukt av kramkarer i Västergötland i Sverige og gjennom dem ført over grensen til Norge og spredd blant omreisende arbeidere, kramkarer, tivoliarbeidere m.fl.
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 hemmelig språk som består av (ofte sterkt omformede) ord fra bl.a. svensk og romani