måne
verb
BØYNINGmånet, månet, måning 
preteritum
månet
perfektum partisipp
månet
verbalsubstantiv
måning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`nə]
BETYDNING OG BRUK
refleksiv
måne seg
sjelden
eksponere seg for månelys
SITAT
-
vi [badet] i det lunkne vannet og satt på knausene og månet oss, grasiøst innfiltret i hverandre