Det Norske Akademis Ordbok

sole

sole 
verb
BØYNINGsolte / solet, solt / solet, soling
UTTALE[so:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sol
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 henge, legge (tøy, vask) i solen til tørking, varming eller bleking
KONSTRUKSJON
  • noen soler noe
EKSEMPEL
  • lufte og sole sengeklær
2 
utsette (seg eller en kroppsdel) for solstråler, særlig for å gi huden farge
KONSTRUKSJON
  • noen soler seg/noe
EKSEMPLER
  • ligge på stranden og sole seg
  • bade og sole seg
SITATER
  • der soler en doven romer sig paa Lateranpladsen!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 439)
  • her kan en rigtig sidde og sole sig som en kat
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 165 1892)
  • mamma solte seg i de siste strålene ute på plenen
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • jeg [skal] på beach’en … og sole brøstkassa mi
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2.1 
refleksivt
 
sole seg
 overført
 vise sin tilfredshet med egen fortreffelighet
; føle seg sterkt smigret ved gunst, ros e.l.
KONSTRUKSJON
  • noen soler seg (i noe)
SITATER
  • jf.
     
    løftet på højden sig soled, mægtig og bred Værdalens herligste gård
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 88 1870)
  • [redaktøren breiet] sig, solede sig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 191)
  • [menneskene] soler sig i sin egen prægtighet
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 97 1927)
  • [han] gikk rundt og solte sig i alle disses gunst
     (Johan Borgen Barnesinn 36 1937)
  • Lennart står der og soler seg i sin egen fortreffelighet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • de [gikk] sammen, for alle å se, hun … solte seg, ja, solte seg gjorde hun, kjente alles blikk på seg og var stolt over å gå ved siden av Erik Berg
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)