Det Norske Akademis Ordbok

måke

Likt stavede oppslagsord
måke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; måken, måker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
måken
ubestemt form flertall
måker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med k-suffiks av norrønt már (genitiv mávar), opprinnelig lydord; beslektet med måse
BETYDNING OG BRUK
fugl i måkefamilien
SITATER
  • terne rap og maage let kan sig svinge paa sin vinge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 76)
  • se kyster af bare skjær, med maager, hval og fiskevær
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 141)
  • maager og ringgjæs havde travelt i stranden
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 101)
  • måken er besunget så energisk [i litteraturen] at vi ser den på verseføtter, mens den i virkeligheten er en latterlig fugl
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 157 1972)
  • rutebåtens lette fløyt og måkenes hese skrik
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
  • de forbaskede måkene har gjort fra seg på gelenderet igjen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)