Det Norske Akademis Ordbok

mynne

mynne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmynnet, mynnet, mynning
preteritum
mynnet
perfektum partisipp
mynnet
verbalsubstantiv
mynning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig etter tysk münden, avledet av Mund (jf. munn); jf. svensk mynna; jf. den hjemlige avledningen munne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om elv e.l.
 renne ut i (og opptas) i
; munne
SITAT