Det Norske Akademis Ordbok

umyndighet

umyndighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av umyndig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jus
 det å være umyndig, ikke ha nådd myndighetsalder
 | jf. mindreårighet
1.1 
det å være (gjort) umyndig, satt under vergemål
2 
det å være (gjort) umyndig
; manglende handlefrihet og selvstendighet
SITAT
2.1 
litterært
 uselvstendighet og umodenhet
; enfoldighet
SITATER
  • hvor var al denne barnslige umyndighed rørende!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 148)
  • den mannlige slekts forvirring, angst og umyndighet begrep hun dypere og varigere enn før
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 167 1957)
  • bak vekheten og umyndigheten – laa gjemt noget, som hun holdt fast paa
     (Peter Egge Lænken 222 1908)