umyndig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`myndi], [umy´ndi]
BETYDNING OG BRUK
1
især jus
ikke myndig
; som ikke har nådd myndighetsalder
| jf. mindreårig
; til forskjell fra myndig
SITATER
-
av umyndiges og diendes munn har du [Herren] beredt dig lovprisning(Matt 21,16; 2011: fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!)
-
substantiverten mor skal overlate sine umyndige til de slektningene som er nærmeste arvinger, dersom de har underholdsmidler(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 99 2024)
-
Haitler har skaltet og valtet med de skillinger, hans broder efterlod sin umyndige datter
-
et umyndigt barn
-
tage magten i den umyndige søns navn
1.1
som er fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre
bindende avtaler
| jf. umyndiggjøre
EKSEMPEL
-
bli erklært umyndig
SITATER
-
manden fik hun gjort umyndig
-
retten ville ha erklært ham umyndig(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
2
som ikke kan eller får råde over eget liv
; som mangler makt og autoritet
; uselvstendig
| til forskjell fra myndig
SITATER
-
[vanskeligheten ved] at gjøre et menneske umyndigt
-
[hun er] en sangerinde, … som sang … lidt umyndigt i det høie og uden fylde i det hele
-
livvakten hadde ingen rett til å stanse henne. Hun var baronessen, ikke et umyndig barn(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2.1
litterært, om sinn
uselvstendig og umoden
; enfoldig
SITATER
-
du [Far] har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små(Matt 11,25)
-
her stod skrevet i skriften om sandheten og de umyndiges mund| i tilknytning til Sal 8,3