Det Norske Akademis Ordbok

musiker

musiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; musikeren, musikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
musikeren
ubestemt form flertall
musikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:´sikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Musiker; jf. musikk, musicus og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har som yrke å skape eller utøve musikk
EKSEMPLER
  • skapende musiker
     | komponist
  • utøvende musiker
SITATER
  • de udmerkede virtuoser [i konsertsalene], av hvilke mange tillike var ypperlige musikere
     (Edvard Grieg Artikler og taler 155)
  • Mahler … denne nervøse og overforfinede musikeren
     (Børre Qvamme Musikk 124 1944)
  • for å ville bli musiker er det ikke nok å være musikalsk
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
person som underholder eller opptrer med musikk
 | jf. musikant
EKSEMPLER
  • skolekorpset har 45 musikere pluss drilljenter
  • tre musikere spilte til dans