musikant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; musikanten, musikanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
musikanten
ubestemt form flertall
musikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[musika´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Musikant
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om eldre forhold i byer
spillemann
; bymusikant
SITATER
-
gjøglere og musikanter(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 182)
-
et vildt skingrende bedøvende yankee-doodle fra et selskab af musikanter
-
der kom en bande tyske musikanter til byen
2
amatørmusiker
; gatemusikant
SITATER
-
man hadde liremænd og andre musikanter i gaardene ofte i forbindelse med abekatter, bjørne og jøglere
-
vi er muntre musikanter og vi vandrer glad av sted
-
en musikant som satt og spilte på gata(Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)