Det Norske Akademis Ordbok

murke

murke 
verb
Informasjon
BØYNINGmurket, murket, murking
preteritum
murket
perfektum partisipp
murket
verbalsubstantiv
murking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens lydord; jf. murre og mukke
BETYDNING OG BRUK
1 
mukke
; murre
SITAT
  • gutten murket og bar sig
     (Magnhild Haalke Dagblinket 109 1937)
2 
drive på
; pusle
SITAT
  • det blir å gå og murke og smyge med stuttorv igjen
     (Aftenposten 1939/362/1/6)