Det Norske Akademis Ordbok

murre

murre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmurret, murret, murring
preteritum
murret
perfektum partisipp
murret
verbalsubstantiv
murring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
gi fra seg en knurrende lyd
; brumme
SITATER
  • de murrede og spottede og snakkede og asede sig mere og mere op
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 65 1892)
     | jf. ase
  • Laagen murret og klunket dovt under isbroerne
     (Sigrid Undset Kransen 293 1920)
     | jf. dov
  • Simen og drengen murret og var sinte for at skulle være ut i slikt veir
     (Johan Bojer Samlede verker I 64)
1.1 
i videre bruk
 gi uttrykk for misnøye
; være misfornøyd
SITATER
  • det var ikke fritt for at mange murret mot meg
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • i [FrP] hadde det murret siden landsmøtet våren 1984
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 142 2006)
2 
gi vedvarende, men uklar smertefornemmelse
EKSEMPEL
  • kjenne murring i en tann, i magen
SITATER
  • podagraen og ischiasen murret og rykket i de gamle lemmer
     (A-magasinet 16.02.1929/16 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»
  • [han kjenner] hvordan det murrer i korsryggen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3 
overført
 gi (vedvarende) følelsesmessig ubehag
SITATER
  • en stadig murrende mindelse
     (Sigrid Undset Jenny 306 1911)
  • [tanken på barnets død] murrer i mig sent og tidlig
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 248 1918)
  • samfunnsutviklingen [blir] påvirket av en konstant, murrende angst
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • en murrende tvil om hva som egentlig var skjedd med [det dødfødte barnet]
     (Lars Mytting Hekneveven 204 2020)