Det Norske Akademis Ordbok

mundur

mundur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; munduren, mundurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
munduren
ubestemt form flertall
mundurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mundu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk monture, til monter, jf. montere og mundering
BETYDNING OG BRUK
foreldet, bortsett fra i uttrykk
 soldatuniform
 | jf. mundering
SITATER
  • [krigsmannen] pudse skal monduren og lystre sin skjersant
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 349)
  • De ser på munduren. Jeg spør ikke nogen om lov til at bære den her inde
     (Henrik Ibsen Vildanden 75 1884)
UTTRYKK
i full mundur
muntlig
 i full uniform
; i fullt utstyr
  • i fuld mundur – hvad, nei, det passer meg ikke
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 227 1919)
  • der sto en andpusten brannmann i full mundur og beordret «evakuering»
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)