Det Norske Akademis Ordbok

mumling

mumling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mumle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
lyd av folk som mumler
; lavt og utydelig snakk
SITATER
  • han hører mumlingen av mange stemmer
     (Gunnar Larsen To mistenkelige personer 201 1933)
  • han gikk ned til folkemengden, mumlingene, lydene, skyggene
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 63 1971)
  • så brøyter en gneldrete jentestemme seg igjennom mumlinga
     (Endre Lund Eriksen Det tar ikke slutt 98 2005)
  • de hørte mumling og stemmer
     (Lars Mytting Hekneveven 297 2020)
  • han skrudde radioen på fullt, og mumling bredte seg da folk forsto hvem som holdt tale. Vidkun Quisling?
     (Lars Mytting Skråpånatta 233 2023)
  • skuffelsen i ansiktet hans over at han ikke møtes med hverken store smil eller noen form for takknemlighet, bare med avmålt mumling og formelle håndtrykk
     (Johan Harstad Under brosteinen, stranden! 675 2024)