Det Norske Akademis Ordbok

muge

Likt stavede oppslagsord
muge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mugen, muger
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mugen
ubestemt form flertall
muger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`gə], [mu:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt múgi 'masse, mengde'; beslektet med mug og brukt som sisteledd i norrønt almúgi; se allmue; jf. også verbet muge
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 (sammenraket) haug
; dynge
SITATER
  • ælven har i forhistorisk tid ført ned store muger av sand
     (Knud Knudsen Reiseminner II 115)
  • de svir muene vekk og rensker marken for fôr
     (Jens Hagerup Juvi 100 1928)
  • høye stabber av torv, såkalte «muer» som står til tørk
     (Aftenposten 1963/354/1/6)
  • arbeidsdagen er over. Møkka ligger i fine «muer» – kjegleformede tuer – langs åkerfærene; hardpakket for å motstå regnskyllene man vet kommer
     (Museumsnytt 12.06.2017/10–17)
2 
mest i egennavn
 fjell av form som en (sammenraket) haug, dynge
EKSEMPEL
  • Heidalsmuen, Mukampen, Mugen
SITAT
  • koller, høer, kamper og muer
     (Den Norske Turistforenings årbok 1935/226)