Det Norske Akademis Ordbok

mug

mug 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mugen, muger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mugen
ubestemt form flertall
muger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt múgr; beslektet med muge; brukt som sisteledd i norrønt almúgr; se allmue
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 flokk
; mengde
 | jf. bondemug, folkemug
SITATER
  • nu kommer hele mugen styrtende opover mot dem
     (Sigrid Undset Kransen 136 1920)
  • faa dradd i samme løft, et land på kjøl – og mugen af sin grøft [var Henrik Wergelands diktergjerning]
     (Olaf Bull De hundrede aar 18 1928)
  • den rettro mugen
     (VG 30.05.1952/3)
     | den ureflekterte gemene hop
  • ropene til mugen
     (Karsten Alnæs Felttoget 47 1976)