Det Norske Akademis Ordbok

resistor

resistor 
substantiv
BØYNINGen; resistoren, resistorer
UTTALE[resi´stor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk resistar, avledet av resist 'gjøre motand'; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
 elektrisk passiv komponent som brukes i elektroniske kretser for å gi resistans
 | tidligere kalt (elektrisk) motstand