resistor substantiv BØYNINGen; resistoren, resistorer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall resistoren ubestemt form flertall resistorer UTTALE[resi´stor] ETYMOLOGI fra engelsk resistar, avledet av resist 'gjøre motand'; jf. suffikset -tor BETYDNING OG BRUK elektronikk elektrisk passiv komponent som brukes i elektroniske kretser for å gi resistans | tidligere kalt (elektrisk) motstand