Det Norske Akademis Ordbok

mosjonist

mosjonist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mosjonisten, mosjonister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mosjonisten
ubestemt form flertall
mosjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[moʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mosjon med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som mosjonerer
; person som trener (trimmer) for mosjonens skyld
 | til forskjell fra atlet
SITATER
  • mosjonistene gir opp p.g.a. de kummerlige forhold som bys dem
     (Universitas 1965/11/22/1)
  • mosjonister på 65 år tar idrettsmerket i Grue
     (Glåmdalen 1969/211/11/1)
  • Heinz er nærmere femti og nærmest fanatisk jogger og mosjonist
     (Torgrim Eggen Gjeld 240 1992)